Leksjon 3 · Uavhengighet

Tidligere trekninger forutsier ikke den neste

Resultatarkiver, frekvensdiagrammer og lister over «forfalte tall» hviler alle på ett håp: at tidligere trekninger sier noe om den neste. I et ordentlig gjennomført lotteri gjør de ikke det. Denne leksjonen viser hvorfor, og regner deretter ut hvordan virkelig tilfeldige resultater bør se ut, fordi nettopp den ujevnheten gjør diagrammene så overbevisende.

Ethvert tall, enhver trekning

12.2%

6 ÷ 49 i et 6-av-49-spill, hver gang.

Prinsippet

En trommel har ingen hukommelse

To hendelser er uavhengige når utfallet av den ene ikke endrer sannsynligheten for den andre. Lottotrekninger er bygget slik. Kulene blandes på nytt for hver trekning, og maskinen har ingen lagring av tidligere resultater å slå opp i.

Regulerte lotterier tar dette på alvor. Trekningsutstyr og kulesett testes, trekninger overvåkes vanligvis av uavhengige observatører eller revisorer, og mange aktører offentliggjør sine prosedyrer. Detaljene varierer etter land og aktør, men målet er det samme: hver trekning skal være et nytt, upartisk utvalg.

Regneeksempel

Ett tall over to trekninger

P(7 trukket denne uken) = 6 ÷ 49 ≈ 0.122P(7 trukket neste uke) = 6 ÷ 49 ≈ 0.122P(7 trukket begge ukene) = 0.122 × 0.122 ≈ 0.015

Hva det betyr: at et tall dukker opp to ganger på rad er uvanlig før den første trekningen skjer, omtrent 1.5%. Men når det har dukket opp denne uken, er sjansen for neste uke tilbake på 12.2%. Den sjeldne delen har allerede skjedd.

En kjent feilslutning

Spilleranens feilslutning

Troen på at et resultat blir «forfalt» etter lang fravær kalles spilleranens feilslutning, eller noen ganger Monte Carlo-feilslutningen. Det andre navnet kommer fra en kveld i 1913 på Monte Carlo Casino, der et rulettehjul angivelig landet på svart 26 ganger på rad. Etter hvert som rekken vokste, skal spillerne ha satset stadig tyngre på rødt, overbevist om at det måtte komme.

På et europeisk hjul er 18 av de 37 lommene røde, så hver snurr ga rødt en sjanse på omtrent 48.6%. Det var sant på første snurr og på den tjuesjette. Rekken var ekstraordinært usannsynlig sett fra begynnelsen av kvelden; den sa ingenting i det hele tatt om neste snurr.

Psykologene Amos Tversky og Daniel Kahneman beskrev den underliggende vanen i sin artikkel fra 1974, «Judgment under Uncertainty: Heuristics and Biases», i Science. Folk forventer at korte sekvenser ser ut som det langsiktige gjennomsnittet, så en rekke svarte «bør» snart utlignes av rødt. Tilfeldigheten skylder ingen en korreksjon.

Lotteridiagrammer inviterer til samme feil. En liste som viser at 31 ikke har dukket opp på 15 trekninger, leses som en prognose. Den er bare en oversikt over hva som har skjedd.

Utregning

Hvor mange tall ser «kalde» ut av ren tilfeldighet?

Sjansen for at et bestemt tall ikke er med i én 6-av-49-trekning er 43 ÷ 49. Å utebli flere ganger på rad multipliseres:

Utebli 10 trekninger: (43 ÷ 49)10 ≈ 0.27149 × 0.271 ≈ 13 tallUtebli 20 trekninger: (43 ÷ 49)20 ≈ 0.07349 × 0.073 ≈ 3.6 tall

Hva det betyr: til enhver tid vil omtrent 13 tall typisk ha uteblitt i de siste ti trekningene, og tre eller fire vil ha uteblitt i tjue, uten at noe unormalt skjer.

Utregning

Hvor ujevne bør 100 trekninger se ut?

I løpet av 100 trekninger forventes hvert tall å dukke opp 100 × 6 ÷ 49 ≈ 12.2 ganger. Den vanlige spredningen rundt dette gjennomsnittet er standardavviket:

√(100 × 0.122 × 0.878) ≈ √10.7 ≈ 3.3Typisk område ≈ 12.2 ± 2 × 3.3 → omtrent 6 til 19

Hva det betyr: at ett tall dukker opp 18 ganger og et annet bare 7 ganger over 100 trekninger, er helt vanlig. Et diagram over «varmeste tall» vil alltid ha en topp og en bunn, selv for en helt rettferdig maskin.

Loven om de store tall

Gjennomsnitt jevner seg ut; forskjeller må ikke nødvendigvis utlignes

Jacob Bernoullis Ars Conjectandi, utgitt i 1713, la fram det som nå kalles loven om de store tall: over mange forsøk nærmer andelen av et utfall seg sannsynligheten. Den lover ikke at tidligere skjevheter blir innhentet.

10 myntkast: 7 kron → 70% kron, 4 flere enn en jevn fordelingNeste 1,000 kast (forventet): 500 kronTotalt: 507 av 1,010 → 50.2% kron, fortsatt 4 flere enn jevnt

Andelen beveger seg mot 50% fordi det tidlige overskuddet fortynnes, ikke fordi myntet kompenserer.

En overraskende telling

Påfølgende tall er vanlige

Mange spillere unngår rekker med naboer som 22 og 23, fordi de ser for pene ut. Tellingen er uenig. Antallet 6-av-49-rekker der ingen to tall følger etter hverandre, er lik C(44, 6), et standard tellingsresultat.

C(44, 6) = 7,059,0527,059,052 ÷ 13,983,816 ≈ 0.505Minst ett påfølgende par ≈ 1 − 0.505 ≈ 49.5%

Omtrent halvparten av alle trekninger inneholder et påfølgende par. Og 1-2-3-4-5-6 er like sannsynlig som ethvert annet sett.

Gjengivelse av en enkel myntbit i messing som ligger flatt på en grafittoverflate under mykt lys
En mynt er den enkleste uavhengige hendelsen: hvert kast starter på nytt med én halv.
Tilfeldigheter

Når de samme tallene kommer to ganger

I september 2009 trakk det bulgarske statslotteriet de samme seks tallene i to påfølgende trekninger. Resultatet ble mye omtalt og utløste en offisiell undersøkelse, som ikke fant noen forseelse. For ett bestemt par av trekninger er en gjentakelse like usannsynlig som at en enkelt linje treffer jackpotten. Men når mange lotterier kjører mange trekninger over mange år, er slike tilfeldigheter ventet å skje et sted til slutt.

Hva det betyr: sjelden per trekning er ikke det samme som sjelden i hele verden.

Der valg fortsatt betyr noe

Hva uavhengighet ikke dekker

Uavhengighet sier at sjansen din for å treffe tallene er fast. Den sier ingenting om hvor mange andre som valgte de samme tallene. Undersøkelser av spilleres valg i flere land har funnet at mange velger tall fra 1 til 31, datoene i en måned, og foretrekker visuelle mønstre på kupongen. Hvis et slikt sett noen gang vant, ville premien delt seg på flere. Det påvirker beløpet, ikke sannsynligheten, og det dekkes i gjennomsnittlig avkastning for en kupong. For tellingen bak disse tallene, se telling av hver mulig kupong.